(1) Prøve- og feilmetode
Prøve- og feilmetoden er å manuelt velge PID-parametere for å få kontrollsystemet til å svare på de forhåndsbestemte kravene. Denne metoden er både enkel og kompleks. Enkelt sagt, hvis du har erfaring og flaks, kan du raskt oppnå målet i SIMULINK. I vanskelige termer, i praksis på stedet, kan det ta mye tid og krefter å justere de tre parameterne, men oppgaven er ikke fullført.
(2) Kritisk proporsjonalitetsmetode
Den kritiske proporsjonalitetsmetoden er å justere proporsjonaliteten kun under påvirkning av P for å få systemet til å oscillere i lik amplitude, og deretter beregne PID-verdieffekten i henhold til formelen. Den venstre halvdelen er at systemet svinger i lik amplitude, og den høyre halvdelen er kontrolleffekten. Kurveeffekten av PID-kritisk proporsjonalitetskontroll gjennom MATLAB-simulering.
(3) Dempningskurvemetode
Dempningskurvemetoden er å justere proporsjonaliteten kun under påvirkning av P for å dempe systemets responskurve i forholdet 4:1 eller 10:1, og deretter beregne PID-verdieffekten i henhold til formelen. Venstre halvdel er systemdempningskurven, og høyre halvdel er kontrolleffekten. Kurveeffekten kontrollert av PID-dempningskurvemetoden gjennom MATLAB-simulering.
(4) Reaksjonskurvemetode
Responskurvemetoden er å legge til et trinnsignal i åpen sløyfetilstand, deretter tilnærme det opprinnelige systemet med et førsteordens rent lagsystem, og beregne PID-verdieffekten basert på ZN- eller CC-formelen. Venstre halvdel er systemresponskurven, og høyre halvdel er kontrolleffekten. Et tredje-ordens system, de relevante parameterne oppnådd ved den kritiske proporsjonalitetsmetoden. Følgende figur viser kurveeffekten kontrollert av PID-responskurvemetoden gjennom MATLAB-simulering.